Lurer du noen gang på hvorfor du, til tross for alle dine gode intensjoner, ikke klarer å ta kontroll over helsen og velværet ditt slik du egentlig burde? Svaret på dette spørsmålet finner vi i Albert Einsteins ord om at "du kan ikke løse et problem med nøyaktig samme tankegang som skapte det". Sagt på en annen måte: Du kan ikke endre gammel atferd uten ny informasjon.

Forskning

Institute of Medicine publiserte nylig en studie som viser at 90 millioner amerikanere er "helseanalfabeter", noe som betyr at vi ikke vet hvordan vi skal tolke eller bruke helseinformasjon til å kontrollere eller forbedre helsen vår eller forebygge kroniske sykdommer. Data som er samlet inn tidligere, viser at "mangel på informasjon er den viktigste dødsårsaken". Når vi forstår at det er et årsaks- og virkningsforhold mellom hva vi vet og hvordan vi oppfører oss, trenger vi en modell for å integrere denne viktige informasjonen for å endre atferden som fører til kronisk sykdom.

Ifølge en 7-årig studie fra Harvard Medical School fra 1996 kan ca. 70 prosent av all kreft forebygges ved hjelp av livsstilsendringer. I tillegg skyldes våre sykdommer og lidelser først og fremst stress, mat, miljø, holdninger, følelser eller overbevisninger som holder oss fast i en atferd som fører til sykdom. Det gir grunn til å spørre om vi bevisst velger å være usunne, eller om vi rett og slett ikke forstår sammenhengen mellom hva vi tror, hvordan vi oppfører oss, hva vi putter i kroppen og hvordan vi holder oss friske eller gjør oss syke. I en verden som eksploderer av helseinformasjon, spesielt på nettet, er vi fanget i dilemmaet at vi har en overflod av informasjon, men ikke en kontekst som gjør at vi kan forstå og bruke denne informasjonen på en måte som passer for våre egne unike, personlige helsebehov.

Gode nyheter

Det er imidlertid gode nyheter - en integrert modell for helseinformasjon og -opplæring er på vei inn i helsevesenet, og den tilbyr et "helhetsperspektiv på helse" som gjør det mulig for hver enkelt av oss å finne og skape vår egen unike tilnærming til å ta kontroll over egen helse og velvære. Whole Health Education, som er utviklet i løpet av de siste 28 årene i samarbeid med leger, sykepleiere og pedagoger i Boston, er en tilnærming til å forstå årsaken til og effekten av vår atferd og våre valg på vår helsetilstand.

Ved å avmystifisere de fem viktigste faktorene som påvirker hvor syke eller friske vi blir, gir Whole Health Education et perspektiv på menneskets anatomi og fysiologi, biokjemi, psykososiale, miljømessige og åndelige aspekter som gir en autentisk forståelse av hva vi trenger å vite for å løse kroniske helseproblemer eller holde oss friske. Whole Health Education integrerer evidensbasert informasjon med visdom fra ulike åndelige læresetninger og et sammendrag av atferdsalternativer for hele mennesket, og tilbyr hver enkelt av oss et verktøy for personlig helsehåndtering ved å gi personlig helseinformasjon som forklarer de fysiske, emosjonelle, ernæringsmessige, miljømessige og åndelige aspektene ved et helseproblem.

Tallene

For eksempel har ca. 18,2 millioner amerikanere aldersdiabetes, som er det største helseproblemet i vår kultur i dag. Som alle kroniske tilstander er også aldersdiabetes en flerdimensjonal sykdomstilstand, og det unike Whole Health-perspektivet kan gjøre det lettere å gjenopprette helsen for mennesker med kroniske sykdommer som diabetes. Hva skjer på et fysisk og strukturelt nivå ved aldersdiabetes? De spesialiserte betacellene i bukspyttkjertelen, som produserer insulin, blir ute av stand til å produsere tilstrekkelige mengder av det livsnødvendige insulinet.

Dette skjer over flere år og kan begynne i kroppen vår ved at vi over tid spiser store mengder insulinutløsende matvarer. Disse insulinprovokatørene, som er sukker og stivelse i form av komplekse karbohydrater, krever at bukspyttkjertelen produserer mer insulin slik at sukkeret kan transporteres over cellemembranene til alle deler av kroppen. Alvorlige forstyrrelser oppstår når vi ikke har nok insulin til å transportere sukkeret over cellemembranene.

Insulin

Det hekter seg på sukkermolekylet og fungerer som en lås- og nøkkelmekanisme for å bringe sukkeret inn i cellen, som deretter utnyttes i cellens energisyklus. Nervesystemet, hjernen og lungene kan ikke fungere uten riktig sukkeromsetning. På samme måte som diabetes er mangel på næring på et kjemisk/ernæringsmessig nivå, er det mangel på emosjonell næring på et følelsesmessig/mentalt nivå. Det har å gjøre med kroppens "feel good"-næringskomponent. Hva vet vi om karbohydrater og serotonin? Karbohydrater setter i gang produksjonen av serotonin. Serotonin er en nevrotransmitter som skaper en følelse av velvære.

Det er en direkte sammenheng mellom hva kroppen vår gjør kjemisk og hvordan vi føler oss følelsesmessig. Når vi har lyst på eller bygger opp kostholdet vårt rundt karbohydrater, kan dette være en metode for å "selvmedisinere" våre emosjonelle behov ved å spise karbohydrater for å fremprovosere insulinproduksjon. Sukkerproblemer kan påvirke oss følelsesmessig. La oss si at du har en bukspyttkjertel som ikke fungerer som den skal. Hva kan skje somatisk/psykisk fra bukspyttkjertelen til hjernen? Hvis vi kjenner på opp- og nedturene ved hypoglykemi og de biokjemiske/nevrologiske symptomene, kan det undergrave trygghetsfølelsen, selvfølelsen og skape angst og frykt.

Vær oppmerksom på

Hva er den emosjonelle komponenten ved diabetes og bukspyttkjertelen? Ofte kan det dreie seg om dårlig selvfølelse og en frykt for ikke å være "god nok" eller ikke høre til. Disse følelsene, som medisineres av serotoninholdig mat, kan føre til at vi ikke går dypt nok inn i hva som forårsaker helseproblemene våre, og at følelsessyklusen fortsetter. På den annen side er behandlingen for personer med aldersdiabetes å redusere belastningen på bukspyttkjertelen ved å endre kostholdet - redusere mengden stivelse og sukker og redusere kaloriinntaket.

Spis mindre, spis riktig. Hva slags kosthold er best for å forebygge aldersdiabetes? Grønnsaker, grønnsaker og grønnsaker kombinert med magre proteiner som fisk, kylling, vann, litt frukt og litt fett. I en hypoglykemisk situasjon er det best å ikke spise korn eller sukker, men spirede kornbrød og andre erstatninger kan være sunne og mettende. Fordi hormoner er kjemikalier, er både diabetes og hypoglykemi hormonbaserte problemer.

Det vi vet om hormonsystemet, er at det fungerer som et balansert, gjensidig avhengig system. Diabetes er et endokrinrelatert, systemisk problem. Med et systemisk problem som diabetes har du et systemisk problem - du har ikke bare en tilstand i seg selv. Man vet at bukspyttkjertelen er forbundet med binyrene gjennom hormonsamspillet, og at binyrene igjen er forbundet med reproduksjonssystemet. Det er kjent at disse kjertlene gjennom hormonsamspill er relatert til hypofysen, og hypofysen er relatert til skjoldbruskkjertelen, skjoldbruskkjertelen er relatert til thymus, og thymus er relatert til immunsystemet.

Miljø

Omgivelsene vi jobber i, lever i, går gjennom, bor i nærheten av - hvordan påvirker disse omgivelsene hvordan vi har det og hvordan vi har det med oss selv? Hvordan kan vi lære å stole på verdens orden? Ved hjelp av atferd som kommer av at vi stoler på ordenen i oss selv. Det gjør vi ved å sette grenser - regler for hvordan vi skal oppføre oss, spise, jobbe, trene og leve. Hvis vi ikke overskrider våre egne grenser, er det mindre sannsynlig at vi lar andre gjøre det samme. Vi må begynne med oss selv

. Vår opplevelse av viktimisering kan begynne med vår egen selvviktimiserende atferd. En hinduistisk vendetta-sannhet er at "hele verden er én familie". Det sies at det bare finnes én sykdom, nemlig separasjonssykdommen, som skiller oss fra bevisstheten om at vi er én levende organisme. Konkurranse skaper isolasjon. Den åndelige utfordringen ved hypoglykemi og diabetes ser ut til å handle om mer enn undervurdering av selvet: dømming av seg selv og andre.

Hvor langt har vi kommet i prosessen med å innse at vi alle er like viktige? Dramaet som skapes av en "en opp"- eller "en ned"-dynamikk, og som vi lar bli en del av vår opplevelse, kan føre til psykofysiologiske og atferdsmessige problemer som kan bidra til og skape aldersdiabetes.

Konklusjon

Whole Health Education kan forandre vår opplevelse av å ta vare på oss selv. Det kan gi oss en forståelse av våre helseproblemer og helsetilstander fra et flerdimensjonalt perspektiv som gir mening på en måte som gjør at vi kan bruke informasjonen direkte og på en meningsfull måte. Når informasjonen i tillegg gis på en oppmerksom og respektfull måte som inviterer hver enkelt av oss til å identifisere hva vi vet om helsen og tilstanden vår, hvordan vi kan velge å løse problemet og hva slags behandling vi vil ha, får hver enkelt av oss mulighet til å oppleve helsehjelp for hele mennesket gjennom helhetlig helseinformasjon. Da blir VI sentrum i vår helse- og helbredelsesprosess, i stedet for legene eller behandlerne vi går til for å få råd.